Kennel Mjærumhøgda
Grete Sofie og Eivind Mjærum

(Retrievernytt nr. 6/2000)

Når og hvordan anskaffet dere deres første golden?

I 1967 fikk vi den første hunden I huset – en samojedhund og senere en aprikosfarget mellompuddel som vi drev aktivt med i lydighet, brukshundarbeide og spor. Vår puddel ble bl. A. Østfoldmester i spor og var en av de første ikke tjenestehunder som avla tjenestehundprøven – ”Kåringsprøven”.

Etter hvert hadde vi lyst på en større hund til lydighet, og en golden ble valget. Vi tok kontakt med NRK’s valpeformidling. Det viste seg at det ikke var lett å få tak i en golden-valp på dagen. Kari Gulbrandsen som den gang var valpeformidler, fortalte oss at 2 golden tispevalper var bestilt i England fra en spennende kombinasjon på Camrose Kennelen. Og etter som vi var på jakt etter en lovende hannhund, ville hun snakke med eieren av kennelen, Mrs. Joan Tudor. Kari Gulbrandsen mente at vi i Norge trengte å få inn mer bra materiell fra England.

15.oktober 1971 ble vår Camrose Voravey født og i januar 1972 kom han til Norge sammen med 3 søstre. Foreldrene var – Camrose Octavius og Camrose Westley Loretia.

Til daglig kalte vi ham ”Dickie”. Etter hvert startet vi med ham i lydighet – han kom til klasse 2. Han var med på noen av de første jaktkursene i NRK-regi, og vi gikk blodspor med ham. Han ble også brukt en god del på praktisk jakt.

Han var HD-fri og fri på øynene. Han var så vidt vi vet en av de første golden i Norge som ble øyenlyst, det var i 1974 av prof. Strande på Veterinærhøyskolen, og siste gang 10 år gammel. Han var faktisk også AD-røntget og erklært fri.

Kari Gulbrandsen, som vi etter hvert ble meget godt kjent med, og som vi hadde mye god hjelp av, syntes vi skulle stille ham ut. ”Dickie” representerte nok en ny type golden i Norge. Han var ingen stor hund – 57 cm – hadde et fantastisk vakkert hode (fortsatt vårt idealhode på en golden) med mørke øyne. Med en utrolig velvinklet front, men med noe rake knevinkler. Han hadde bevegelser med godt driv, men var noe trang bak. Fargen var lys gylden. Han ble N UCH i 1974.

Etter hvert ble han ettertraktet av ”damene”. En som hadde flere pene golden-tisper, var Margit Gitlestad med Gitles Kennel. I 1973 og 1974 ble 5 tisper fra hennes oppdrett parret med ham og vi tok en parrings-valp fra hvert av kullene. 4 av disse ble N UCH’s. De mest kjente av disse tispene er N UCH Gitles Natascha og N UCH Tudina II. ”Dickie” hadde også en kjent sønn, N UCH Camillo, oppdrettet av Birgit og Olav Dalaker etter deres engelske tispe – Cassata of Camrose.

Vi kjøpte også inn en tispe fra England og en fra Kari Gulbrandsen – N UCH Kargul Stareffie. Hun ble mor til N UCH Mjærumhøgda’s Veronica og N UCH Mjærumhøgda’s Golden Look.

Fortell litt om hvordan dere begynte med oppdrett og hvor mange kull dere har oppdrettet.

Vårt første goldenkull ble født 22.september 1975. Kullet best av 2 valper. Mor var Gitles josefa og far INT NORD CH Sansue Sunlover. En av valpene ble N UCH Mjærumhøgda’s Enterprise, som var eid av Siv Ann Romstad.

Etter dette kom en rekke kull. Vi vil fortelle om andre kombinasjoner senere i stykket.

Hva er målet for avlsarbeidet? Er dere fornøyd med avlsarbeidet deres så langt?

Vi har fra starten av lagt stor vekt på sunnhet, gemytt og arbeidslyst. Som avlsdyr bør eksteriøret være av CK-kvalitet.

Vi startet etter hvert å avle på våre ”Dickie”-barn – våre 2 innkjøpte tisper. Alle var HD-frie og frie på øynene fra starten av, men vi fikk bakre polstær senere.

Vi var enige om fra starten av at kun det beste skulle beholdes. Som sagt vi startet med å drive et utvalg. Vår engelske tispe ga ikke det vi forventet, så etter andre kull fant vi et godt hjem til henne. Gitles Josefa fikk dessverre bare to valper. De 4 andre tispene ble etter hvert mødre til en hel rekke Champions.

Vi lærte snart at å drive oppdrett ikke er bare enkelt. N UCH Gitles Maritza ble parret med vår nye engelske hannhund N UCH Likely Lad of Yeo. Det første kullet var hoftemessig bra og det ble 2 champions. Så gjorde vi samme kombinasjon to ganger til, med 1 års mellomrom – begge kullene ble født 1. mai. Disse kullene ble ikke bra på hoftene, derfor ble det heller ikke flere kull på Maritza.

N UCH Tudina II hadde sitt første kull med GB CH N UCH Glenavis Barman. Det ble 3 levende valper av 5. Vi beholdt en hannhund og en tispe. Hannhunden ble N UCH Mjærumhøgda’s Magic Man som ble far til flere champions, bl. a. Mjærumhøgda’s Veronica og Golden Look. N UCH Mjærumhøgda’s Golden Look ble BIS på NKK’s utstilling i Stavanger i 1984 – hun var eid av Anne Nerell i Sverige. N UCH Mjærumhøgda’s Veronica var et år mestvinnende tispe.

Året etter gjorde vi kombinasjonen igjen, og det ble 9 levende valper. Av disse ble 4 champions. Vår egen tispe N UCH Mjærumhøgda’s Xspelia ble parret med N SF UCH NV-79 Deremar Donald og ble foreldre til N UCH SV-89 Mjærumhøgda’s Limelight til Torill og Sverre Sand. Tudina ble mor til 9 champions og en lydighetschampion.

N UCH Gitles Natascha hadde sitt 3.kull med SF UCH Noravon Cornelius. Denne kombinasjonen ga INT NORD UCH Mjærumhøgda’s Classic Sound og N UCH Mjærumhøgda’s Crusader. Crusader var i England i 2 ½ år hvor han tok 1CC. Han ble der far til to kjente avlshunder – GB CH Standfast Augustus og Multi CH Standfast Angus i Holland.

I 1979 fikk vi inn en ny valp fra England, han ble N UCH Nord-V-81 Noravon Lucius. Han var en herlig hund og ble mestvinnende golden flere år på rad og tok flere bIS. Lucius ble også 2BIS på Nordisk Vinnerutstilling i 1981. Han viste seg også å være en fremragende avlshund. Han ble til sammen far til 31 champions fordelt på flere land. Lucius’ meste kjente sønn her i Norge er N UCH N S L CHNV-88 Chribas Crackerjack til Tore og Berit Bondal, og som igjen er far til mange champions.

Etter en stund viste det seg at det dukket opp epilepsi i enkelte kull etter Lucius. Dette problemet var helt ukjent på rasen for oss, også for andre oppdrettere i Norge. Ved en del undersøkelse viste det seg at dette ikke var noe ukjent problem i Sverige. Problemet hadde dukket opp i tre forskjellige linjer fra England. Vi gikk ut med disse opplysningene og ba oppdretterne ikke parre Lucius sine barn med disse linjene, men dessverre ble dette tatt lite hensyn til. Selv bestemte vi oss for ikke linjeavle på ham. På den måten kom vi oss vekk fra problemet. Vi syntes selvsagt at det var leit at vi ikke kunne linjeavle på en så god avlshund med så mange gode egenskaper. Han ga bl. a. Herlig gemytt og gode hofter.

For 7 år siden fikk vi et stort problem med hofter. De vi hadde beholdt selv var HD-frie, men det var for mange søsken med sterk HD. Vi vurderte å fortsette på linjen, men fant ut at det ville ta flere generasjoner å få gode hofter igjen. Konklusjonen ble at vi kuttet ut 7 hunder en hannhund og 6 tisper – 3 generasjoner. Det var tøft, for vi hadde nesten ikke noe avlsmateriell igjen. Av tisper – 2 gamle og 3 unge. Senere

ble en av de unge sjaltet ut, da hun var 3.generasjon som ga meget små kull. Men etter hvert har vi klart å komme oss videre. I dag er vi glade for at vi tok tak i HD-problemet, for etterpå har vi hatt meget bra hofteresultat.

Når det gjelder øyne synes vi at vi har hatt små problemer, men vi har oppdrettet en PRA-hund. Vi har avlet på noen få tilfeller av bakre polstær. Ingen av disse hundene har hatt bakre polstær så tidlig som ett år gamle, men de har utviklet det senere. De hundene vi har avlet på har alle blitt N U Champions.

Ingen hund vi har oppdrettet har vært perfekt og kommer heller aldri til å bli det, men allikevel higer en hele tiden etter det perfekte. Det er vel det som driver en oppdretter videre.

Nevn hunder fra deres oppdrett som dere er særlig godt fornøyd med.

Vi er stolte av at vi har oppdrettet hunder som har betydd mye for sine eiere og rasens utvikling i sine hjemland. Vi kan nevne:

CAN BUR CH Mjærumhøgda’s Koyn Flying Surprise i Canada

INT SF N UCH Mjærumhøgda’s Your Choice I Finland

INT NORD UCH Mjærumhøgda’s Classic Sound I Sverige

N UCH SV-89 Mjærumhøgda’s Limelight I Norge

N UCH Mjærumhøgda’s Crusader i Norge og England

Er det noen eksteriøre eller mentale fortrinn dere prioriterer i deres oppdrett?

Vi prøver  å ikke glemme at golden er en jakthund og må derfor være riktig bygd for å kunne gjøre et godt arbeide. Vi har derfor tro på at en godt vinklet hund – som ikke er for tungt bygd – med jordnære bevegelser, er en hund som er mest utholdende og derfor den beste arbeidshunden.

Den mentale biten er også meget viktig. Vi ønsker at våre hunder skal være frimodige, kontaktsøkende og ha et fast gemytt. Vi er redd for myke hunder, da disse lett kan bli for veke. Vi liker heller ikke for harde hunder, da disse lett blir for selvstendige.

Har dere noen synspunkter på linjeavl, kontra ”outcross”?

Det er ikke lett å svare på. Vi har både linjeavlet og tatt ”outcross”. En god regel er – kjenner en godt de hundene som ligger i linjene, og der er mer positivt enn negativt når det gjelder gemytt, sunnhet og eksteriør, bør en linjeavle.

Hva ser dere etter når dere selv velger en valp?

Å velge en valp er ikke bestandig så lett. Nå er vi i den heldige situasjonen at vi kan beholde 2 valper fra samme kull, slik at vi ikke behøver å ta valget når valpene er 8 uker gamle. En ser en god del når valpen er 6 uker, men ikke bestandig nok. Valper vokser og forandrer seg hele tiden og alle har sine fordeler og feil. En gang i blant har man en klar ener. Da er det ikke noe problem, men ofte har en ikke det og da kommer mavefølelsen inn i bildet. Vi prøver å beholde valper som er bra vinklet og har gode bevegelser.

Nevn en hund som tiltaler deg litt ekstra og hvorfor.

Vi har i Norge hatt mange fine representanter for rasen. Noen av dem vi synes har utmerket seg i de siste årene er:

N UCH NV-90 Shanlimore Baronet

N UCH N S L CH NV-89-91 Chribas Crackerjack

N UCH Beeangee Jazz Man

N UCH Waterloo’s Another Yatzy

N UCH LUX CH Waterloo’s Rock Around The Clock

Dette er alle hunder med herlige rørelser og med utstråling i ringen. Som har holdt seg godt opp i høy alder og som har hatt stor innflytelse som avlshunder i Norge.

Hva tror dere er goldenens fremtid. Er det noe vi bør være ekstra oppmerksomme på? Hva mener dere om defektstatusen innenfor rasen?

Vi tror at vår rase har en god fremtid. Noen synes kanskje vi har for få oppdrettere som legger vekt på den bruksmessige siden, men blir våre hunder avlet etter standarden og har en god psyke, burde også den biten bli ivaretatt.

Det so men del oppdrettere kanskje burde, var å legge mer vekt på hundens bevegelser. Vi synes at golden her har mistet noe de siste årene.

Golden er en sunn rase som oftest blir 12-13 år gamle. Vi kan ikke se at HD er noe stort problem på rasen, det dukker selvsagt opp, men få hunder blir invalide av HD. Øyne har det vært lite problem på rasen i Norge. Når det gjelder albuer er det vanskelig å svare. Selv har vi røntget våre avlshunder de siste 8 årene, uten at vi har hatt store problemer.

Har dere erfaring med forverter?

Vi benytter oss av forverter bare i liten grad, da vi ikke setter 8 uker gamle valper på for. Vi liker å følge opp våre valpers utvikling, da vi synes at vi lærer mye av dette. På den måten vet vi hva vi skal satse på eller ikke satse på videre.

Hvordan aktiviserer dere deres valpekjøpere?

Vi anbefaler våre valpekjøpere på det varmeste å gå på valpekurs og senere dressurkurs. Vi ber dem ta kontakt med den nærmeste NRK-avdeling eller hundeklubb.

Vi synes det er viktig at våre valpekjøpere blir aktivisert med sine hunder. Så håper vi at igjennom NRK’s avd. kan bli interessert i også andre aktiviteter som spor og jakt.

Selv holder vi hele året rundt – miljøtrening/utstillingstrening – i Spydeberg en gang i uken. Dit kan våre valpekjøpere eventuelt komme.

Hvordan stiller dere dere til debatten om jaktpremiering på utstillingschampions og omvendt?

Vi går fullt og helt inn for det engelske systemet. Det mener vi ville gavne alle parter. På den måten vil alles interesser bli ivaretatt, og det kunne bli fred en gang for alle.

Jakter dere med deres hunder?

Vi har vært med på flere jaktkurs både i Norge og Sverige, og til å begynne med drev vi litt praktisk jakt. I dag er det elgjakta som er det helt store, men vi har flere gode apportører i huset. En dag hadde vi 5 forskjellige pinnsvin innhentet og perfekt avlevert av 3 forskjellige golden, i løpet av en time! Ingen av våre golden har noen gang skadet et pinnsvin.

Fra spøk til alvor. Vi har oppdrettet en N JCH, og en som manglet den praktiske prøven for å bli dobbel CH.

Fortell om kennelnavnet deres.

Det er ganske enkelt. Kennelnavnet er satt sammen av vårt etternavn og vårt gårdsnavn – MJÆRUMHØGDA.