Intervju |
Kennel Mjærumhøgda (Retrievernytt
nr. 6/2000) Når
og hvordan anskaffet dere deres første golden? I
1967 fikk vi den første hunden I huset – en samojedhund og senere en
aprikosfarget mellompuddel som vi drev aktivt med i lydighet,
brukshundarbeide og spor. Vår puddel ble bl. A. Østfoldmester i spor
og var en av de første ikke tjenestehunder som avla tjenestehundprøven
– ”Kåringsprøven”. Etter
hvert hadde vi lyst på en større hund til lydighet, og en golden ble
valget. Vi tok kontakt med NRK’s valpeformidling. Det viste seg at det
ikke var lett å få tak i en golden-valp på dagen. Kari Gulbrandsen
som den gang var valpeformidler, fortalte oss at 2 golden tispevalper
var bestilt i England fra en spennende kombinasjon på Camrose Kennelen.
Og etter som vi var på jakt etter en lovende hannhund, ville hun snakke
med eieren av kennelen, Mrs. Joan Tudor. Kari Gulbrandsen mente at vi i
Norge trengte å få inn mer bra materiell fra England. 15.oktober
1971 ble vår Camrose Voravey født og i januar 1972 kom han til Norge
sammen med 3 søstre. Foreldrene var – Camrose Octavius og Camrose
Westley Loretia. Til
daglig kalte vi ham ”Dickie”. Etter hvert startet vi med ham i
lydighet – han kom til klasse 2. Han var med på noen av de første
jaktkursene i NRK-regi, og vi gikk blodspor med ham. Han ble også brukt
en god del på praktisk jakt. Han
var HD-fri og fri på øynene. Han var så vidt vi vet en av de første
golden i Norge som ble øyenlyst, det var i 1974 av prof. Strande på
Veterinærhøyskolen, og siste gang 10 år gammel. Han var faktisk også
AD-røntget og erklært fri. Kari
Gulbrandsen, som vi etter hvert ble meget godt kjent med, og som vi
hadde mye god hjelp av, syntes vi skulle stille ham ut. ”Dickie”
representerte nok en ny type golden i Norge. Han var ingen stor hund –
57 cm – hadde et fantastisk vakkert hode (fortsatt vårt idealhode på
en golden) med mørke øyne. Med en utrolig velvinklet front, men med
noe rake knevinkler. Han hadde bevegelser med godt driv, men var noe
trang bak. Fargen var lys gylden. Han ble N UCH i 1974. Etter
hvert ble han ettertraktet av ”damene”. En som hadde flere pene
golden-tisper, var Margit Gitlestad med Gitles Kennel. I 1973 og 1974
ble 5 tisper fra hennes oppdrett parret med ham og vi tok en
parrings-valp fra hvert av kullene. 4 av disse ble N UCH’s. De mest
kjente av disse tispene er N UCH Gitles Natascha og N UCH Tudina II.
”Dickie” hadde også en kjent sønn, N UCH Camillo, oppdrettet av
Birgit og Olav Dalaker etter deres engelske tispe – Cassata of Camrose. Vi
kjøpte også inn en tispe fra England og en fra Kari Gulbrandsen – N
UCH Kargul Stareffie. Hun ble mor til N UCH Mjærumhøgda’s Veronica
og N UCH Mjærumhøgda’s Golden Look. Fortell
litt om hvordan dere begynte med oppdrett og hvor mange kull dere har
oppdrettet. Vårt
første goldenkull ble født 22.september 1975. Kullet best av 2 valper.
Mor var Gitles josefa og far INT NORD CH Sansue Sunlover. En av valpene
ble N UCH Mjærumhøgda’s Enterprise, som var eid av Siv Ann Romstad. Etter
dette kom en rekke kull. Vi vil fortelle om andre kombinasjoner senere i
stykket. Hva
er målet for avlsarbeidet? Er dere fornøyd med avlsarbeidet deres så
langt? Vi
har fra starten av lagt stor vekt på sunnhet, gemytt og arbeidslyst.
Som avlsdyr bør eksteriøret være av CK-kvalitet. Vi
startet etter hvert å avle på våre ”Dickie”-barn – våre 2
innkjøpte tisper. Alle var HD-frie og frie på øynene fra starten av,
men vi fikk bakre polstær senere. Vi
var enige om fra starten av at kun det beste skulle beholdes. Som sagt
vi startet med å drive et utvalg. Vår engelske tispe ga ikke det vi
forventet, så etter andre kull fant vi et godt hjem til henne. Gitles
Josefa fikk dessverre bare to valper. De 4 andre tispene ble etter hvert
mødre til en hel rekke Champions. Vi
lærte snart at å drive oppdrett ikke er bare enkelt. N UCH Gitles
Maritza ble parret med vår nye engelske hannhund N UCH Likely Lad of
Yeo. Det første kullet var hoftemessig bra og det ble 2 champions. Så
gjorde vi samme kombinasjon to ganger til, med 1 års mellomrom –
begge kullene ble født 1. mai. Disse kullene ble ikke bra på hoftene,
derfor ble det heller ikke flere kull på Maritza. N
UCH Tudina II hadde sitt første kull med GB CH N UCH Glenavis Barman.
Det ble 3 levende valper av 5. Vi beholdt en hannhund og en tispe.
Hannhunden ble N UCH Mjærumhøgda’s Magic Man som ble far til flere
champions, bl. a. Mjærumhøgda’s Veronica og Golden Look. N UCH Mjærumhøgda’s
Golden Look ble BIS på NKK’s utstilling i Stavanger i 1984 – hun
var eid av Anne Nerell i Sverige. N UCH Mjærumhøgda’s Veronica var
et år mestvinnende tispe. Året
etter gjorde vi kombinasjonen igjen, og det ble 9 levende valper. Av
disse ble 4 champions. Vår egen tispe N UCH Mjærumhøgda’s Xspelia
ble parret med N SF UCH NV-79 Deremar Donald og ble foreldre til N UCH
SV-89 Mjærumhøgda’s Limelight til Torill og Sverre Sand. Tudina ble
mor til 9 champions og en lydighetschampion. N
UCH Gitles Natascha hadde sitt 3.kull med SF UCH Noravon Cornelius.
Denne kombinasjonen ga INT NORD UCH Mjærumhøgda’s Classic Sound og N
UCH Mjærumhøgda’s Crusader. Crusader var i England i 2 ½ år hvor
han tok 1CC. Han ble der far til to kjente avlshunder – GB CH
Standfast Augustus og Multi CH Standfast Angus i Holland. I
1979 fikk vi inn en ny valp fra England, han ble N UCH Nord-V-81 Noravon
Lucius. Han var en herlig hund og ble mestvinnende golden flere år på
rad og tok flere bIS. Lucius ble også 2BIS på Nordisk Vinnerutstilling
i 1981. Han viste seg også å være en fremragende avlshund. Han ble
til sammen far til 31 champions fordelt på flere land. Lucius’ meste
kjente sønn her i Norge er N UCH N S L CHNV-88 Chribas Crackerjack til
Tore og Berit Bondal, og som igjen er far til mange champions. Etter
en stund viste det seg at det dukket opp epilepsi i enkelte kull etter
Lucius. Dette problemet var helt ukjent på rasen for oss, også for
andre oppdrettere i Norge. Ved en del undersøkelse viste det seg at
dette ikke var noe ukjent problem i Sverige. Problemet hadde dukket opp
i tre forskjellige linjer fra England. Vi gikk ut med disse
opplysningene og ba oppdretterne ikke parre Lucius sine barn med disse
linjene, men dessverre ble dette tatt lite hensyn til. Selv bestemte vi
oss for ikke linjeavle på ham. På den måten kom vi oss vekk fra
problemet. Vi syntes selvsagt at det var leit at vi ikke kunne linjeavle
på en så god avlshund med så mange gode egenskaper. Han ga bl. a.
Herlig gemytt og gode hofter. For 7
år siden fikk vi et stort problem med hofter. De vi hadde beholdt selv
var HD-frie, men det var for mange søsken med sterk HD. Vi vurderte å
fortsette på linjen, men fant ut at det ville ta flere generasjoner å
få gode hofter igjen. Konklusjonen ble at vi kuttet ut 7 hunder en
hannhund og 6 tisper – 3 generasjoner. Det var tøft, for vi hadde
nesten ikke noe avlsmateriell igjen. Av tisper – 2 gamle og 3 unge.
Senere ble
en av de unge sjaltet ut, da hun var 3.generasjon som ga meget små
kull. Men etter hvert har vi klart å komme oss videre. I dag er vi
glade for at vi tok tak i HD-problemet, for etterpå har vi hatt meget
bra hofteresultat. Når
det gjelder øyne synes vi at vi har hatt små problemer, men vi har
oppdrettet en PRA-hund. Vi har avlet på noen få tilfeller av bakre
polstær. Ingen av disse hundene har hatt bakre polstær så tidlig som
ett år gamle, men de har utviklet det senere. De hundene vi har avlet på
har alle blitt N U Champions. Ingen
hund vi har oppdrettet har vært perfekt og kommer heller aldri til å
bli det, men allikevel higer en hele tiden etter det perfekte. Det er
vel det som driver en oppdretter videre. Nevn
hunder fra deres oppdrett som dere er særlig godt fornøyd med. Vi
er stolte av at vi har oppdrettet hunder som har betydd mye for sine
eiere og rasens utvikling i sine hjemland. Vi kan nevne: CAN
BUR CH Mjærumhøgda’s
Koyn Flying Surprise i Canada INT
SF N UCH Mjærumhøgda’s
Your Choice I Finland INT
NORD UCH Mjærumhøgda’s
Classic Sound I Sverige N
UCH SV-89 Mjærumhøgda’s Limelight I Norge N
UCH Mjærumhøgda’s
Crusader i Norge og England Er
det noen eksteriøre eller mentale fortrinn dere prioriterer i deres
oppdrett? Vi
prøver å ikke glemme at golden er en jakthund og må derfor være
riktig bygd for å kunne gjøre et godt arbeide. Vi har derfor tro på
at en godt vinklet hund – som ikke er for tungt bygd –
med jordnære bevegelser, er en hund som er mest utholdende og derfor
den beste arbeidshunden. Den
mentale biten er også meget viktig. Vi ønsker at våre hunder skal være
frimodige, kontaktsøkende og ha et fast gemytt. Vi er redd for myke
hunder, da disse lett kan bli for veke. Vi liker heller ikke for harde
hunder, da disse lett blir for selvstendige. Har
dere noen synspunkter på linjeavl, kontra ”outcross”? Det
er ikke lett å svare på. Vi har både linjeavlet og tatt ”outcross”.
En god regel er –
kjenner en godt de hundene som ligger i linjene, og der er mer positivt
enn negativt når det gjelder gemytt, sunnhet og eksteriør, bør en
linjeavle. Hva
ser dere etter når dere selv velger en valp? Å
velge en valp er ikke bestandig så lett. Nå er vi i den heldige
situasjonen at vi kan beholde 2 valper fra samme kull, slik at vi ikke
behøver å ta valget når valpene er 8 uker gamle. En ser en god del når
valpen er 6 uker, men ikke bestandig nok. Valper vokser og forandrer seg
hele tiden og alle har sine fordeler og feil. En gang i blant har man en
klar ener. Da er det ikke noe problem, men ofte har en ikke det og da
kommer mavefølelsen inn i bildet. Vi prøver å beholde valper som er
bra vinklet og har gode bevegelser. Nevn
en hund som tiltaler deg litt ekstra og hvorfor. Vi
har i Norge hatt mange fine representanter for rasen. Noen av dem vi
synes har utmerket seg i de siste årene er: N
UCH NV-90 Shanlimore Baronet N
UCH N S L CH NV-89-91 Chribas Crackerjack N
UCH Beeangee Jazz Man N
UCH Waterloo’s
Another Yatzy N
UCH LUX CH Waterloo’s
Rock Around The Clock Dette
er alle hunder med herlige rørelser og med utstråling i ringen. Som
har holdt seg godt opp i høy alder og som har hatt stor innflytelse som
avlshunder i Norge. Hva
tror dere er goldenens fremtid. Er det noe vi bør være ekstra
oppmerksomme på? Hva mener dere om defektstatusen innenfor rasen? Vi
tror at vår rase har en god fremtid. Noen synes kanskje vi har for få
oppdrettere som legger vekt på den bruksmessige siden, men blir våre
hunder avlet etter standarden og har en god psyke, burde også den biten
bli ivaretatt. Det
so men del oppdrettere kanskje burde, var å legge mer vekt på hundens
bevegelser. Vi synes at golden her har mistet noe de siste årene. Golden
er en sunn rase som oftest blir 12-13 år gamle. Vi kan ikke se at HD er
noe stort problem på rasen, det dukker selvsagt opp, men få hunder
blir invalide av HD. Øyne har det vært lite problem på rasen i Norge.
Når det gjelder albuer er det vanskelig å svare. Selv har vi røntget
våre avlshunder de siste 8 årene, uten at vi har hatt store problemer. Har
dere erfaring med forverter? Vi
benytter oss av forverter bare i liten grad, da vi ikke setter 8 uker
gamle valper på for. Vi liker å følge opp våre valpers utvikling, da
vi synes at vi lærer mye av dette. På den måten vet vi hva vi skal
satse på eller ikke satse på videre. Hvordan
aktiviserer dere deres valpekjøpere? Vi
anbefaler våre valpekjøpere på det varmeste å gå på valpekurs og
senere dressurkurs. Vi ber dem ta kontakt med den nærmeste NRK-avdeling
eller hundeklubb. Vi
synes det er viktig at våre valpekjøpere blir aktivisert med sine
hunder. Så håper vi at igjennom NRK’s
avd. kan bli interessert i også andre aktiviteter som spor og jakt. Selv
holder vi hele året rundt –
miljøtrening/utstillingstrening –
i Spydeberg en gang i uken. Dit kan våre valpekjøpere eventuelt komme. Hvordan
stiller dere dere til debatten om jaktpremiering på
utstillingschampions og omvendt? Vi
går fullt og helt inn for det engelske systemet. Det mener vi ville
gavne alle parter. På den måten vil alles interesser bli ivaretatt, og
det kunne bli fred en gang for alle. Jakter
dere med deres hunder? Vi
har vært med på flere jaktkurs både i Norge og Sverige, og til å
begynne med drev vi litt praktisk jakt. I dag er det elgjakta som er det
helt store, men vi har flere gode apportører i huset. En dag hadde vi 5
forskjellige pinnsvin innhentet og perfekt avlevert av 3 forskjellige
golden, i løpet av en time! Ingen av våre golden har noen gang skadet
et pinnsvin. Fra
spøk til alvor. Vi har oppdrettet en N JCH, og en som manglet den
praktiske prøven for å bli dobbel CH. Fortell
om kennelnavnet deres. Det
er ganske enkelt. Kennelnavnet er satt sammen av vårt etternavn og vårt
gårdsnavn – MJÆRUMHØGDA.
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|
|